Digitale drypp

Refleksjonsnotat 2 - UIS kurs Lær å lære

2011-02-14T23:51:00.004+01:00

Undervisningen er et krysningspunkt mellom elev, ny kunnskap og den som tilrettelegger og sitter med kunnskapen. I kurset ” lær å lære” får jeg stadig en påminnelse om de prosessene som må til får å komme i posisjon til å lære noe mer. Det er kjekt å merke at når det er nysgjerrighet kommer begreper og ny kunnskap på plass hos meg selv.

Neste trinn i kurset blir å planlegge to undervisningstema og gjøre seg bruk av kunnskap om elevers læringsstrategier. Forfatterne Elstad og Turmo 2008 sier elevenes læringsstrategier er sammensatt. Å bryte ned enkeltdelene i strategiene viser at kunnskap om læringen er sammensatt og for en stor del veves inn i hverandre. Her er kunnskap og ferdigheter med, likeså elevens motivasjon og elevens evne til selvregulering i læringsarbeidet. Tilsist og gjerne like viktig som de andre delene av strategibegrepet er elevens evne til å se seg selv i læringsarbeidet; hva har jeg lært og hva må jeg gjøre for å tilegne meg mer kunnskap og ferdigheter.

I en klasse spurte jeg elevene om hva de mente en god lærer var. Det overrasket meg da de svarte ”det er den læreren som kan se den enkelte av oss”. Elevene sa med klare ord at i læringsarbeidet ville de ha en lærer som så over brillekanten. I arbeidet med dette kurset og i arbeidet med den siste oppgaven blir det et moment som må ligge i bunn. I de to undervisningsplanene som skal settes opp til den siste innleveringen er det nødvendig å ha et grunnlag. I eget fag - naturfag har jeg allerede noe kjennskap til elevenes bakgrunn. De har svart på et spørreskjema om hvordan de lærer best. Svarene deler seg i to tydelige grupper der den ene gruppe sier de lærer best om lærer spiller en hovedrolle i tilretteleggingen av undervisningen i faget. Den andre gruppen har best utbytte av gode planer i faget og mange elevaktive arbeidsmetoder. De siste opplever mestring når fagstoffet er presentert og mye av tiden settes av til å følge oppgaver i periodeplaner. Min tanke nå er at elevene her viser de er ulike i hvordan de behersker selvregulert læring. Uansett måte å tilegne seg nytt lærestoff på vil mer kunnskap om læringsstrategier bli til hjelp for elevene.

I arbeidet med to planer for eget fag vil jeg være bevisst på å ta med flere måter elevene kan jobbe med faget på. Ved å velge ut en eller flere gode strategier knyttet til temaet vi skal ha ønsker jeg å undersøke om det påvirker læringsarbeidet. Det vil være lurt å velge seg ut metode etter hvilken fase læringsarbeidet er i enten det er før, under eller etter selve læringsarbeidet. Om arbeidet er vellykket eller ikke vil avhenge av den mestring de får i temaet og om de har lært en eller flere måter å angripe ny kunnskap på.

Referanse: Eyvind Elstad og Are Turmo: Læringsstrategier. Søkelys på lærerens praksis. Universitetsforlaget 2008

Lær å lese - notat 1

2011-01-31T23:11:00.001+01:00

Refleksjonsnotat kurs UIS ”Lære å lese ” våren 2011

Motivasjon er viktig for gjennomføring av alt læringsarbeid. Hvordan kan mer kunnskap innen et område komme til nytte? For ett år siden fikk jeg anledning til å bli med på Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune sitt kurs på UIS for å analysere karakterstatistikker og resultater fra elevundersøkelsen. Innholdet spente fra ren statistikk kjennskap til temaet hvordan læring skjer hos den enkelte elev. Og hele tiden: Hvordan kan vi som skole og meg selv som lærer ved bruk av analyse og kjennskap til læringsarbeidet den enkelte elev står sørge for et godt læringsutbytte?
Kurset ” Lære å lese” setter læringsarbeidet i system. De ulike sidene ved det å tilegne seg ny kunnskap blir brutt ned i enkeltdeler og analysert. Litt gjøres av en foreleser, men mest gjennom konkrete arbeidsoppgaver og diskusjoner oss deltakere i mellom. Styringen av gjennomgangen av nytt stoff er i full regi av våre lærere på kurset. Vi er blitt utfordret på flere områder de tre gangen vi har hatt samlinger så langt. Når vi blir møtt med begreper som ”systemet, metakognisjon, strategisk læring og planleggingsdokumenter i læringsarbeidet” går kurset rett inn i kjernen av det som er kjente faktorer som fremmer god læring for eleven. Bare det å definere begrepet ”metakognisjon” når det var samlet vel 30 deltakere med ulik bakgrunn fra skoleverket var en overraskende prosess. Læringseffekten hos oss lå i at vi sammen etablerte en felles plattform med god instruktørhjelp for begrepsforståelsen.

En faktor som tydelig fremmer læringen for oss deltakere er den bevisste bruken av ulike metoder for å nå læringsmålene for hver samling. Vi er kjent med at målstyrt læring med nedbrutte læreplanmål og konkretisert i kompetansemål er viktig for å fremme selvregulert læring. Ved å legge fram et tydelig planverk, planer for økten der vi selv kan sjekke framdrift i faget og få en pekepinn på den måloppnåelse vi sitter igjen med gjør at vi blir mer selvstendige i forhold til læringen. Boka ”Effektiv planlegging og vurdering” – Fjørtoft 2009 gir en grundig gjennomgang av planleggingsverktøy for læringsarbeidet og viktigheten av å ha gode rutiner i læringsarbeidet. Med stor og variert bruk av relevante arbeidsmetoder i løpet av undervisningstimene får vi øynene opp for den betydningen det har å være bevisst på dette.

I neste omgang skal ny kunnskap om læringsarbeidet praktiseres i våre egne fag på skolen. På noen felt er det naturlig med endringer. Å sette opp planer med som gir framdrift for elever som går for egen maskin og gi utfordringer for elever som trenger det i faget og få faguttrykk presentert på en alternativ måte. I forhold til å analysere egne skoledata er læringsteorien på dette området tydelig og viser til områder og tiltak som fremmer læring. Disse områdene er det viktig å avklare på skolenivå. Med gode tiltak vil alle elever tjene på endringer her.

Naturfag - forsøk med halveringstid

2010-02-10T23:05:00.002+01:00

Radioaktivitet er et læreplanmål for naturfag VG3. Og til tider vrient å få et grep på. Og i tillegg forstå at grunnstoff ikke er de samme hele tiden men endrer seg faktisk når atomer deler seg. Noen web 2.0 verktøy har vist seg å være nyttige i undervisningen av emnet: Google docs med sitt regneark og en tjeneste der en har virtuelle terninger. For å få lage en simulering av halveringstid går oppgaven ut på å "trille" 50 virtuelle terninger og ta bort terninger som viser 6 og trille de resterende på ny. Og igjen ta bort terninger som viser seks osv. På forhånd regnet vi ut at antallet terninger er halvert etter 3,8 kast. Og når fasiten ble 3,7 traff vi vel greitt. Lenken til terningkastene er her og resultatet med tall og diagram i Google docs er her.

Hvordan blir framtiden ? - TED talks

2009-06-15T21:26:00.006+02:00

Med nettet tilgjengelig er det mange ressurser som kan gi , sagt med det litt ubestemmelige ordet "påfyll" i arbeidssituasjon. Selv om lærere nok ikke er i målgruppe en for videosnuttene til TED -talks er det mye å ta med seg. En ble referet til i matereiellet i kurset i RFK med skoleledere og IKT om storytelling. anbefales! Noen eksempel:

Hvordan vi må tenke nytt for å møte framtiden - et praktisk eksempel
http://www.ted.com/talks/robert_full_learning_from_the_gecko_s_tail.html

Framtidsutsikter
http://www.ted.com/talks/pete_alcorn_s_vision_of_a_better_world.html

Robert Kurtzweil annonserer "singularity universitet" og viser til hvordan utviklingen på mange felt er svært forutsigbar.

Ken Robinson sier at skoler dreper kreativiteten http://www.ted.com/talks/lang/nor/ken_robinson_says_schools_kill_creativity.html

Oppfølger - Gutter - spill og IKT

2009-06-07T00:29:00.009+02:00

ITU er en viktig stemme i skolens IKT- satsning og arbeider målrettet for å analyserer og gi gode faglige råd om IKT-bruk i skolen. Satsningen Lærende nettverk er ett av områden ITU har engasjert seg i og nå avslutter.

Siden det ble et innlegg om gutter og deres ståsted i forhold til IKT har ITU en aktuell artikkel om nettopp det. Gutter har sine digitale ferdigheter knyttet til spill framfor jenters tydelig bedre motivasjon for å skrive og bruke IKT til verktøy for det. I serien "Forskning viser" er headingen til ITU: Kan gutter bli mer engasjerte i skolen hvis IKT brukes kreativt? Hvordan kan skolen fange opp og inkludere jenters ofte tause kunnskap om IKT i undervisningen?

Det er en vanlig erfaring at mange gutter er gode rent teknisk på PCen. Jentene kommer sterkt etter og er stadig sikrere på bruke av utstyret. Men jenter er tydeligvis mer fokusert på bruken og nytten av sin PC. Og gjerne i de fleste tilfeller lettere å pense inn på skolearbeidet. ITU foreslår ulik medisin til gutter og jenter for å øke nytten av den økte IKT-satsningen i skolen.

I klasserommet er mine erfaringer at gutter ofte kan vise og forklare hvordan noe er på PC-en , mens det er jenter som kan vise fram hvordan de har løst en oppgave i faget jeg har. Til neste skoleår er det obligatorsk med PC for alle tre trinn i videregående skole. Det blir vitig med et stort reportoar av oppgaver og gode måter å fremme læring på med IKT for alle.

Web 2.0 og skolen

2009-06-01T23:30:00.004+02:00

I kurset innen Rogaland fylkeskommune er en oppgave å jobbe med en artikkel av Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul. Jeg får et bestemt inntrykk av at forfatterene kjenner godt til ungdoms bruk og vaner innen IKT. I dag er det uvanlig at ungdom ikke bruker Facebook og MySpace. De tar lett til seg nye medier og bruker dem for å orientere seg sosialt og holde en kjapp kontakt med andre. I det hele er det også slik jeg har oppfattet dagens ungdom.
Det er ett punkt jeg mener artikkelforfatterene ikke har belyst grundig nok; gutters tidsbruk til pc-aktiviteter og hva de holder på med. Mitt inntrykk er at mange gutter er et hestehode foran jenter i tidsbruken på pc. Og det er ikke sosiale nettsteder som er det store. Innfallsporten for guttene er spill. Fra de er fem år. Og noen jenter henger med selvsagt men det er guttene som er mest på. Spillene er i starten enkeltmannspill og etterhvert ulike "multiplayer" spill. Her er det et utall at varianter som CS, Operation Flaspoint, Civilization, RUNE, og WoW. Guttene treffes i helger og spiller sammen og har store treff med gjerne et par hundre spillere i de større lokale samlingene. Spill holder guttene på med til de i allefall er 30 år og fortsatt synes det er gøy.
Er det noe her skolen kan ta med seg? Guttene lærer seg sosialt samspill på en annen måte enn ved nettsamfunn. Det er mer lagbasert og gruppebasert og resultatorientert. Gutter trigges av handling og ting som skjer i spillene. Og det er en arena der de skaffer seg helt nye kontakter med samme interesser som dem selv. Ofte fra andre steder i landet. Det er nok noe her som gjør at skole ikke alltid fenger gutter. Det trauste og målrettede skolearbeidet er det mange gutter som ikke får et tak på. Og har lett for å finne andre ting å sysle med når læreren kommer inn i klasserommet. Alvoret er forskjellen mellom gutter og jenters prestasjoner i videregående skole. I de fleste fag er jenter i snitt bedre. Vi må gjerne over på en mer aktivitetsorientert undervisning med et klart fokus på elevaktiviter og bruk av IKT for å treffe guttene?

Hva sitter igjen etter tre år med lærende nettverk?

2009-04-27T22:25:00.002+02:00

Spørsmålet kom fra rektor i dag. Min erfaring fra lærende nettverk startet i januar 2008 , litt over ett år siden. Ganske fersk ble jeg en vikar for en kollega. Det var 10 - 12 andre deltakerere som var på vei til IKT-messen BETT i London. Vi fant fort tonen og det gikk ikke lenge før jeg var tatt godt i laget. Deltakerne var rektorer og IKT ansvarlige på fem grunnskoler i distriket og to videregående skoler. Messen var en åpen dør for ny kunnskap om læring og bruk av IKT i skoleverket. En virkelig god start! Gjennom seks samlinger på noe over ett år har jeg blitt kjent med ressurspersoner på andre skoler, hver med sin innfalsvinkel til å drive god pedagogikk med IKT-bruk. Ingen tvil om at den direkte kontakten som hver enkelt av oss har fått setter tankene i sving og gir ideeer til egen skole.
I løpet av vinteren hadde nettverket en kursrekke for egne lærere. På den måten har kunnskap om emner blitt spredd til de andre skolene.
Nettverksbygging er et moteord blitt og gjør at hver enkelt av oss vokser. Ved deling av erfaring og kunnskap ved å ha foredrag for hverandre sist i samlingen i januar blir vi kjent med hvor skole trykker og får kunnskap om videre utvikling på hver skole.
Hva med framtiden? Det er enighet blandt deltakerne om å holde kontakten etter at nettverket er ferdig. Det er et godt tegn! Å lykkes videre blir avhengig av at vi kan bidra i utviklingen på hver enkelt skole med satsningen på IKT. I Rogaland fylkeskommune arbeides det for en systematisk bruk og implementering av IKT. Det gjelder økte digitale ferdigheter for elever og lærere, økt bruk av digitale læringsressurser og økt produksjon av digitale og gratis læringsressurser. Gjennom lærende nettverk har vi alle fått en god anledning til å; la meg bruke begrepet " kikke inn i den digitale framtiden " for på den måten å bidra på hver vår skole med kunnskap og ideer for en bedre skole.

Den nye skolelederen

2009-02-02T23:02:00.013+01:00

Det er få yrker som er så til de grader regulert av krav og forventninger og likevel utfordrende som en skoleleders jobb. Utdanningsdirektoratet har nå lyst ut et anbud for institusjoner som kan påta seg skoleringsjobben nasjonalt for nye rektorer i grunnutdanningen. Arne Krokan oppsummererer og reflekterer i sin blogg. For oss med lederansvar er det noen tanker som dukker opp:
Første tanke er at det er en utrolig mengde punkt for en og samme jobb. Hadde det vært 10 personer som kunne hver for seg dekke ett område, ja da...
Andre tanke er at mye av "opplistingen" virket kjent. Kan det være erfaringen fra noen år på en kontorstol sammen med lærere og elever? Kan det være et BI kurs for et par tre år tilbake for skoleledere i Rogaland? Jeg fulgte hele ledergruppen fra skolen på en minimaster som var et konsentrat av forelesninger og arbeide knyttet til en generell kompetanseheving av skoleledere i Rogaland fylkeskommune. Mye faktakunnskap og forståelse for lederansvar i offentlig etat ble innprentet og presentert der.
Tredje tanke er som og Arne Krokan nevner at den digitale dimensjon i en lederjobb er fraværende! Det er nesten utrolig. Mange beskrivende ord som målstyring, oppfølging, holdningsskapene og et indirekte nyskapende innstilling til pedagogikk setter meg ikke i det hele tatt på sporet av hvilken vekt "rektorskole" skal legge på innføringen av og viderutvikling av digital kompetanse og alminnelig bruk av digitale verktøy i alle fag for våre elever. Skal utvikling av dette feltet skje må etter mitt skjønn en rektor være en pådriver og entusiast for å skape den skolen samfunnet og samfunnsutviklingen trenger. En status på hvordan skolen har nådd de målsetninger som ble satt i 2004 i Program for digital kompetanse er greitt listet opp i en rapport fra Abelia. Likefullt er det å være en skoleleder en som mestrer balansen på alle viktige områder. Flere andre land har gode erfaringer med sine lederprogram i så måte.

Nyheter og media

2009-01-25T21:21:00.003+01:00

En sjelden anledning til å se hvordan media og aviser søker opp og bruker informasjon kom i dag. En riksnyhet med drama og tragedie på Klepp kom svært nær med et stort synlig oppbud av politi med vester og nødvendig utstyr for situasjonen. Nå på kvelden er det hele avklart og det hele fikk en avslutning. Avisene har nok mer stoff i morgen. To ungdommer i huset ser på dette fra stuevinduet og et kamera kommer fram. Ikke lenge etter har NRK et bilde i sin redaksjon og flere sendes på eposten. Dagbladet og Aftenbladet fikk sitt og noen telefoner har det også vært med journalister. At menigmann bidrar i nyhetsbildet er tydelig og mange steder er det blogger og nyhetsfora som er den raskeste og mest oppdaterte kilden for ferske nyheter. Mediabedriftene har foreløpig apparatet bak seg, men vil det skje at folket med Internett i ryggen kommer til å snu på dette med det første? I denne saken var det suverent best dekning og oversikt med flere kilder fra media.
En annen erfaring i dag er den raske indekseringen søkemotorene står for. Innen en halv time - kanskje kortere er NRK sin artikkel om saken i dag på tredjeplass med et par "sponsored links" regner jeg med på toppen. Dette burde være et klart bevis for at bruk av søkemotorer gir det absolutt siste om en bestemt sak.

Julehilsen til gen Y

2008-12-24T12:12:00.008+01:00

I skolen er det en utfordring å treffe dem vi vil nå - der de er og på deres nivå - og gjerne med en ny vri! . Her har noen dyktige markedsførere skjønt det med sin julehilsen.

Online Educa Berlin 2008

2008-12-07T10:34:00.011+01:00

Vel tilbake etter Online Educa synes jeg denne skilte seg mye fra BETT-messen. Fokuset var på presentasjonen og foredrag for større og mindre grupper av deltakerer. Noen plenumsforedrag men det meste var delt opp i mindre sesjoner med noe for et hvert ønske. Det var rett og slett vrient å velge!
Lærende nettverk 3 i Rogaland var rammen rundt turen. Det er lærere og adminstrasjon fra grunnskoler og to videregående skoler i sørfylket. Med en viss info i forkant valgte vi oss ut sesjoner i løpet av de to dagene messen varte.
Vi i nettverket fikk mange inntrykk - for min del - av ytterpunktene med den "fulldigitale" foredragsholderen som levde sitt liv uten å lese aviser, uten å høre på radio eller å se på TV. Han hadde kontakt med 300 personer i cyberspace som han fulgte og som speilet alt som skjedde i den analoge verdnen. Engasjerende, men et stykke utenfor min hverdag. Bloggen til Ton Zijlstra viser budskapet og presentasjonen han brukte. I den andre enden en jordnær sesjon med foredrag om elevers og studenters faktiske bruk og nytte av digitale hjelpemidler i Kroatia, Portugal og Tau ungdomskole. Det siste innlegget ved Morten Fiskå, en av våre fra Lærende nettverk 3.

"Alt til sin tid" er et godt uttrykk! Vi vil gjerne ha noe å strekke oss etter, å se opp til. Utfordringen for den enkelte av oss med ansvar og oppgaver i skoleverket blir likevel å ha klare og gjennomførebare mål for bruken av IKT i undervisningen. Stoffet på Online Educa er ikke ferdigtygd og må jobbes en del med før videre bruk. Messen anbefales!
Lenker:
Online Eduka messeinformasjon

Skolesatsning i Rogaland fylkeskommune

2008-11-08T09:10:00.003+01:00

Tidlig i høst kom det invitasjon til skolen om en ny type lederutdanning fra Rogaland fylkeskommune. Utdanningen springer ut fra et behov for å realitetsorientere ledere fra skolene i en ny tid tilpasset de hjelpemidler vi har og det samfunnet vi nå engang må orientere oss i. Og mye skjer. Første samling var i Stavanger med foredragsholder Arne Krokan / NTNU. Virkelig spennende! Han evner å heve seg over hverdagen den enkelte lever i å komme med innspill om hvordan den nye hverdagen til ledere og pedagoger i skolen er. Noen korte inntrykk fra budskapet:
- Nå har elevene med Internett en uant mengde informasjon til rådighet. Eks: I en time sier en elev til meg: "Sjekker hva Wikipedia sier om temaet!" Og kom tilbake med en grei forklaring på et emne.
- Vi har fått en del flere hjelpemidler i undervisningen. Det gir større mulighet for å strukturere stoffet og gjør at elevene etter behov kan se tilbake i det læreren har undervist. Det er lett å lenke til nettsider med mer og helt oppdatert informasjon.
- Det er et sosialt aspekt ved ny bruk av IKT. Vi organiserer oss og deltar ulike nettsamfunn. Her får vi innspill faglig og lager våre nye meninger. Vi påvirkes og påvirker utenom vår egen organisasjon. Noen mener Obama vant på grunn av en svært aktiv Facebook bruk med apell til mange nye velgere. Dette er nytt siden alle pedagoger og ledere i skolen er vant med å forholde oss til regler og et systemhierarki.
- Tidligere har IKT handlet mye om å beherske ulike teknikker. Kan du lage en hjemmeside, bruke FTP for de som husker hva det er osv. Typisk var utdanning innen IKT kurs som "Web-programmering, Tjenester på Internett", med alt fra gopher og telnet til web.Terskelen har vært høy og det har vært en utfordring for meg å følge med på og lære om teknikkene som er der. Nå virker det som om pendelen slår helt den andre veien. Teknikk er ingen krav lengre. Det meste at det som presenteres på nett er intuitivt og har lav brukerterskel. Nye tjester og nye måter å bruke nettet på skjer ganske så ofte. For å bruke et naturfaglig uttrykk er nok halveringstiden på kunnskapen vi har om nettet på ca 2 - to år. Og antall brukere av nettet på en aktiv måte har økt kollosalt. Her ligger nok utfordringen for egen del for å følge med.

En liten kalddusj ble det å komme hjem og fortelle med glød om kurset for poden i tredje klasse i videregående: "Det beste er når lærere legger vekk alt nytt og gir oss vanlig god undervisning". Tavla fungerer godt den fortsatt for mange elever. Målet for undervisningen er å finne i læreplanene.

iMobil - hvordan og hva?

2008-06-06T23:19:00.003+02:00

Etter noe fram og tilbake er iMobil oppe og går for min del. Lyse melder jeg får en tremåneders testtid på løsningen. Kort sagt ringer jeg nå via det trådløse hjemmenettverket i stedet for GSM. En liten applikasjon har lagt et skjermbilde over den vanlige skjermen med det jeg trenger for å ringe og ta i mot samtaler. Det er lett å bytte mellom de to skjermbildene med grønt horn og rødt horn. I en testperiode har jeg rimelig telefon og tester om dette er en grei løsning. At jeg kan ringe over det trådløse nettet - dvs. jeg bruker WiFi og Internett-transport av mobilsamtalen fram til en sentral vil være å gå utenom GSM-nettet. Lyse og Network Norway samarbeider om dette. Løsningen de har skal være sømløs. Dersom jeg ringer og går ut av trådløs sone vil samtalen rutes over til GSM-nettet.Små og store erfaringer vil jeg prøve å skrive regelmessig i en Google docs side.

Vil mobiler med denne løsningen bli våre nye mobiler? Vil vi kunne kutte ut bærbare pc-er og heller ha et lite trådløst tastatur koblet til mobilen som nå får Internett tilgang, større skjermer - les iPhone og stor lagerkapasitet til dokumenter?

Flash i stedet for Powerpoint ?

2008-05-24T09:42:00.004+02:00

Lærere er godt vant med å bruke Powerpoint/ Presentasion fra OpenOffice.Org i klasserommet. En time eller to med tekst, bilder og noe animasjoner og tekst som flyr inn eller andre effekter så er en ny presentasjon på plass. En kan til og med lage selvgående presentasjoner og få det til løpe med et museklikk. Elever er og vant med presentasjoner etterhvert og en fordel er at det er råd for elevene å se på disse når det leses til prøve.
Til tross for enkelheten i et slikt presentasjonsverktøy dukker det stadig opp nye format og måter å lage en presentasjon på. Flash er et slikt format. Adobe lager programmet Flash med virkelig store muligheter for redigering. På en samling hos Fylkesmannen i Rogaland om regionalutvikling presenterte IRIS scenarier for utviklingen i regionen ved hjelp av Flash og det imponerte! Det hele var kjørt gjennom nettleseren og tilgjengelig via en internettadresse. Alt etter hvilke valg av scenarier dukket nye sider opp og animasjoner var flittig i bruk. Presentasjonen var tydelig og levende på en annen måte enn det jeg snekrer sammen.

Oppsummert - fordeler med Flash:
- Åpner seg i nettleseren uten å gå veien om et presentasjonsverktøy. Flash-visning er standard i alle nyere nettlesere. I læringsplattformen vi bruker Itslearning er det ofte kluss når et dokument skal åpnest i tilhørende Office-program.
- Flere muligheter for navigering - valg, slik vi er vant med fra Internettbruk enten det er via menyer, eller klikkbare felt.
- Flere muligheter for å friske opp en presentasjon. Et profft verktøy.

Ulemper med Flash
- Et nytt program å lære seg - det kan være bratt startkurve
- Kostnad med innkjøp- selv om skolelisenser gjør det overkommelig
- Står ekstrainnsatsen i stil med et økt læringsutbytte?

Siden flashformatet er så populært har det dukket opp andre måter å lage seg slike presentasjoner på uten å bruke Adobe-Flash. Det enkleste er en "Export to Flash" variant som noen programmer har. OpenOffice.Org sin Presenter har en slik eksportmulighet som åpner nye muligheter for nettbruk. Lyst til å sjekke? Velg "Fil / Eksporter / Filtype - og Macromedia Flash (SWF) og Lagre". Macromedia ble kjøpt opp av Adobe for et godt år eller to siden.
Alternative program som installeres på PC-en finnes det noen av. For Linux er Salasaga ett alternativ. Foreløpig i alfautgava. Dette programmet har jeg testet og laget en forklaring med. Norske tegn ser ikke ut til å fungerere Klikk her.
En siste mulighet som jeg så vidt har sett på er nettbasert med Java og AJAX i bunn. Klikk her.

DA står det igjen å se på mandag om arbeidet med Salasaga gjør at de fleste eleven får til det å lage en kartfil. PS - Jeg er fullt klar over at Camtasia finnes men pr i dag er det et kjøpealternativ etter en 30-dagers testperiode.

Lærende nettverk

2008-04-25T14:42:00.001+02:00

De to siste årene har lærere og rektorer fra mange grunnskoler og to videregående skoler i Rogaland arbeidet med utdanning og IKT. På vikarbasis har jeg deltatt to ganger nå med nettverket. Det blir gjerne fast plass? Oppdraget er knyttet til spredning av erfaringer og kunnskap mellom skolene og med et sterkt ønske om at gruppen i Lærende nettverk skal arbeide videre med konkrete prosjekter. Det er klart en personlig bit og med egenutvikling og nettverksbygging i et slikt forum.

Organisasjonen ITU - Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) er en nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning står for den faglige overbygningen i Lærende nettverk. Egne Internettsider har mer informasjon. Læringsplattformen Itslearning fungerer som samarbeidsrom for gruppen.

Vigtig på denne samlingen er en kursrekke på 10 samlinger for lærere ved skolene ut fra en meny. Her deltar skolene som er med i nettverket med kompetente personer som behersker et felt og kan kurse lærere. Tema for kursene er bl. a. med forbehold om både datoer og innhold:

2. sept Tau U skole presenterer et opplegg innen kroppsøving. og Bryne U skole har et tema 11.30
10/9 Øksnevad Itslearning tester Import eksport av tester.
24/ 9 Frøyland uskole Tekstbehandling regneark, videoredigering 11.30 - 15.30
30/ 9 Nærbø u skole Geogebra 11.30 - 15.30
15 /10 Norsk 11.30 til 15.30 Gjesdal u skole Hyperkobling- lestekster
23/ 10 Bryne u skole Retting av tekster digitalt
28/10 Nærbø u skole Smartboard
5/11 Gjesdal uskole GIMP
13/11 Frøyland u skole ?
25/11 Gjesdal u skole ?

Det er og tillyst ny samling i nettverket ut på høsten en gang. Nettverket har eksistert i to år nå til sommeren. Dette nettverket har fått ett ekstra år med støtte og fortsetter sitt arbeide ved skolene.

Stor messe om IKT og læring i London

2008-04-23T22:37:00.001+02:00

London i januar er Bett for mange. For første gang ble jeg med. Selvsagt er inntrykkene mange og ikke minst støyen stor i messeområdet. Det tar tid å fordøye, brosjyrer og messemateriell hjelper på husken. Med videoopptak på mobilen ble det noen hørbare inntrykk fra dagene. Det var en god del gode foredrag om IKT på messen i nær sagt alle sammenhenger. Spesielt likte jeg foredrag om nye bygg og tanker engelske skolemyndigheter har om det. Et kort notat med lenker til videoer er her.

Ringe fra WiFi

2008-04-09T23:10:00.000+02:00

Et par år nå har de som ringer med IP-telefon spart penger på å bruke bredbåndet. Nå er Lyse i gang med det samme med mobilen. Her skal en sømløst ringe og bruke trådløst nett hjemme eller på jobb der det er tilgang. Det er allerede utprøvd av noen få og nå er jeg med i en testgruppe. Konseptet heter iMobil og virker spennende!
For de som var på den store messen i London - BETT om utdanning og IKT var det ikke vanskelig å se at engelske skolemyndigheter så mørkt på å utstyre hver enkelt elev med egne bærbar pc. Spørsmålet der var heler om det går an å bruke mobilen som mange og de fleste ungdommer der som her hadde til skolebruk. Engelske skoler - eller skolemyndigheter hadde trafikkavtale om billigere tellerskritt på dagtid , noe som muliggjorde en viss bruk av mobiler til skolearbeid. Bruken var repetisjonstester før prøver - som nå er mulig for oss og å lage i Itslearning, kontakt lærer - elev, svar på oppgaver, sende bilder til skolen fra mobilen osv. Det blir spennende å se om en alminnelig WiFi utstyrt mobil etterhvert kan få innpass og finne en nyttig plass i skolehverdagen.