Den nye skolelederen

Det er få yrker som er så til de grader regulert av krav og forventninger og likevel utfordrende som en skoleleders jobb. Utdanningsdirektoratet har nå lyst ut et anbud for institusjoner som kan påta seg skoleringsjobben nasjonalt for nye rektorer i grunnutdanningen. Arne Krokan oppsummererer og reflekterer i sin blogg. For oss med lederansvar er det noen tanker som dukker opp:
Første tanke er at det er en utrolig mengde punkt for en og samme jobb. Hadde det vært 10 personer som kunne hver for seg dekke ett område, ja da...
Andre tanke er at mye av "opplistingen" virket kjent. Kan det være erfaringen fra noen år på en kontorstol sammen med lærere og elever? Kan det være et BI kurs for et par tre år tilbake for skoleledere i Rogaland? Jeg fulgte hele ledergruppen fra skolen på en minimaster som var et konsentrat av forelesninger og arbeide knyttet til en generell kompetanseheving av skoleledere i Rogaland fylkeskommune. Mye faktakunnskap og forståelse for lederansvar i offentlig etat ble innprentet og presentert der.
Tredje tanke er som og Arne Krokan nevner at den digitale dimensjon i en lederjobb er fraværende! Det er nesten utrolig. Mange beskrivende ord som målstyring, oppfølging, holdningsskapene og et indirekte nyskapende innstilling til pedagogikk setter meg ikke i det hele tatt på sporet av hvilken vekt "rektorskole" skal legge på innføringen av og viderutvikling av digital kompetanse og alminnelig bruk av digitale verktøy i alle fag for våre elever. Skal utvikling av dette feltet skje må etter mitt skjønn en rektor være en pådriver og entusiast for å skape den skolen samfunnet og samfunnsutviklingen trenger. En status på hvordan skolen har nådd de målsetninger som ble satt i 2004 i Program for digital kompetanse er greitt listet opp i en rapport fra Abelia. Likefullt er det å være en skoleleder en som mestrer balansen på alle viktige områder. Flere andre land har gode erfaringer med sine lederprogram i så måte.

Nyheter og media

En sjelden anledning til å se hvordan media og aviser søker opp og bruker informasjon kom i dag. En riksnyhet med drama og tragedie på Klepp kom svært nær med et stort synlig oppbud av politi med vester og nødvendig utstyr for situasjonen. Nå på kvelden er det hele avklart og det hele fikk en avslutning. Avisene har nok mer stoff i morgen. To ungdommer i huset ser på dette fra stuevinduet og et kamera kommer fram. Ikke lenge etter har NRK et bilde i sin redaksjon og flere sendes på eposten. Dagbladet og Aftenbladet fikk sitt og noen telefoner har det også vært med journalister. At menigmann bidrar i nyhetsbildet er tydelig og mange steder er det blogger og nyhetsfora som er den raskeste og mest oppdaterte kilden for ferske nyheter. Mediabedriftene har foreløpig apparatet bak seg, men vil det skje at folket med Internett i ryggen kommer til å snu på dette med det første? I denne saken var det suverent best dekning og oversikt med flere kilder fra media.
En annen erfaring i dag er den raske indekseringen søkemotorene står for. Innen en halv time - kanskje kortere er NRK sin artikkel om saken i dag på tredjeplass med et par "sponsored links" regner jeg med på toppen. Dette burde være et klart bevis for at bruk av søkemotorer gir det absolutt siste om en bestemt sak.

Julehilsen til gen Y

I skolen er det en utfordring å treffe dem vi vil nå - der de er og på deres nivå - og gjerne med en ny vri! . Her har noen dyktige markedsførere skjønt det med sin julehilsen.

Online Educa Berlin 2008

Vel tilbake etter Online Educa synes jeg denne skilte seg mye fra BETT-messen. Fokuset var på presentasjonen og foredrag for større og mindre grupper av deltakerer. Noen plenumsforedrag men det meste var delt opp i mindre sesjoner med noe for et hvert ønske. Det var rett og slett vrient å velge!
Lærende nettverk 3 i Rogaland var rammen rundt turen. Det er lærere og adminstrasjon fra grunnskoler og to videregående skoler i sørfylket. Med en viss info i forkant valgte vi oss ut sesjoner i løpet av de to dagene messen varte.
Vi i nettverket fikk mange inntrykk - for min del - av ytterpunktene med den "fulldigitale" foredragsholderen som levde sitt liv uten å lese aviser, uten å høre på radio eller å se på TV. Han hadde kontakt med 300 personer i cyberspace som han fulgte og som speilet alt som skjedde i den analoge verdnen. Engasjerende, men et stykke utenfor min hverdag. Bloggen til Ton Zijlstra viser budskapet og presentasjonen han brukte. I den andre enden en jordnær sesjon med foredrag om elevers og studenters faktiske bruk og nytte av digitale hjelpemidler i Kroatia, Portugal og Tau ungdomskole. Det siste innlegget ved Morten Fiskå, en av våre fra Lærende nettverk 3.

"Alt til sin tid" er et godt uttrykk! Vi vil gjerne ha noe å strekke oss etter, å se opp til. Utfordringen for den enkelte av oss med ansvar og oppgaver i skoleverket blir likevel å ha klare og gjennomførebare mål for bruken av IKT i undervisningen. Stoffet på Online Educa er ikke ferdigtygd og må jobbes en del med før videre bruk. Messen anbefales!
Lenker:
Online Eduka messeinformasjon

Skolesatsning i Rogaland fylkeskommune

Tidlig i høst kom det invitasjon til skolen om en ny type lederutdanning fra Rogaland fylkeskommune. Utdanningen springer ut fra et behov for å realitetsorientere ledere fra skolene i en ny tid tilpasset de hjelpemidler vi har og det samfunnet vi nå engang må orientere oss i. Og mye skjer. Første samling var i Stavanger med foredragsholder Arne Krokan / NTNU. Virkelig spennende! Han evner å heve seg over hverdagen den enkelte lever i å komme med innspill om hvordan den nye hverdagen til ledere og pedagoger i skolen er. Noen korte inntrykk fra budskapet:
- Nå har elevene med Internett en uant mengde informasjon til rådighet. Eks: I en time sier en elev til meg: "Sjekker hva Wikipedia sier om temaet!" Og kom tilbake med en grei forklaring på et emne.
- Vi har fått en del flere hjelpemidler i undervisningen. Det gir større mulighet for å strukturere stoffet og gjør at elevene etter behov kan se tilbake i det læreren har undervist. Det er lett å lenke til nettsider med mer og helt oppdatert informasjon.
- Det er et sosialt aspekt ved ny bruk av IKT. Vi organiserer oss og deltar ulike nettsamfunn. Her får vi innspill faglig og lager våre nye meninger. Vi påvirkes og påvirker utenom vår egen organisasjon. Noen mener Obama vant på grunn av en svært aktiv Facebook bruk med apell til mange nye velgere. Dette er nytt siden alle pedagoger og ledere i skolen er vant med å forholde oss til regler og et systemhierarki.
- Tidligere har IKT handlet mye om å beherske ulike teknikker. Kan du lage en hjemmeside, bruke FTP for de som husker hva det er osv. Typisk var utdanning innen IKT kurs som "Web-programmering, Tjenester på Internett", med alt fra gopher og telnet til web.Terskelen har vært høy og det har vært en utfordring for meg å følge med på og lære om teknikkene som er der. Nå virker det som om pendelen slår helt den andre veien. Teknikk er ingen krav lengre. Det meste at det som presenteres på nett er intuitivt og har lav brukerterskel. Nye tjester og nye måter å bruke nettet på skjer ganske så ofte. For å bruke et naturfaglig uttrykk er nok halveringstiden på kunnskapen vi har om nettet på ca 2 - to år. Og antall brukere av nettet på en aktiv måte har økt kollosalt. Her ligger nok utfordringen for egen del for å følge med.

En liten kalddusj ble det å komme hjem og fortelle med glød om kurset for poden i tredje klasse i videregående: "Det beste er når lærere legger vekk alt nytt og gir oss vanlig god undervisning". Tavla fungerer godt den fortsatt for mange elever. Målet for undervisningen er å finne i læreplanene.

iMobil - hvordan og hva?

Etter noe fram og tilbake er iMobil oppe og går for min del. Lyse melder jeg får en tremåneders testtid på løsningen. Kort sagt ringer jeg nå via det trådløse hjemmenettverket i stedet for GSM. En liten applikasjon har lagt et skjermbilde over den vanlige skjermen med det jeg trenger for å ringe og ta i mot samtaler. Det er lett å bytte mellom de to skjermbildene med grønt horn og rødt horn. I en testperiode har jeg rimelig telefon og tester om dette er en grei løsning. At jeg kan ringe over det trådløse nettet - dvs. jeg bruker WiFi og Internett-transport av mobilsamtalen fram til en sentral vil være å gå utenom GSM-nettet. Lyse og Network Norway samarbeider om dette. Løsningen de har skal være sømløs. Dersom jeg ringer og går ut av trådløs sone vil samtalen rutes over til GSM-nettet.Små og store erfaringer vil jeg prøve å skrive regelmessig i en Google docs side.

Vil mobiler med denne løsningen bli våre nye mobiler? Vil vi kunne kutte ut bærbare pc-er og heller ha et lite trådløst tastatur koblet til mobilen som nå får Internett tilgang, større skjermer - les iPhone og stor lagerkapasitet til dokumenter?

Flash i stedet for Powerpoint ?

Lærere er godt vant med å bruke Powerpoint/ Presentasion fra OpenOffice.Org i klasserommet. En time eller to med tekst, bilder og noe animasjoner og tekst som flyr inn eller andre effekter så er en ny presentasjon på plass. En kan til og med lage selvgående presentasjoner og få det til løpe med et museklikk. Elever er og vant med presentasjoner etterhvert og en fordel er at det er råd for elevene å se på disse når det leses til prøve.
Til tross for enkelheten i et slikt presentasjonsverktøy dukker det stadig opp nye format og måter å lage en presentasjon på. Flash er et slikt format. Adobe lager programmet Flash med virkelig store muligheter for redigering. På en samling hos Fylkesmannen i Rogaland om regionalutvikling presenterte IRIS scenarier for utviklingen i regionen ved hjelp av Flash og det imponerte! Det hele var kjørt gjennom nettleseren og tilgjengelig via en internettadresse. Alt etter hvilke valg av scenarier dukket nye sider opp og animasjoner var flittig i bruk. Presentasjonen var tydelig og levende på en annen måte enn det jeg snekrer sammen.

Oppsummert - fordeler med Flash:
- Åpner seg i nettleseren uten å gå veien om et presentasjonsverktøy. Flash-visning er standard i alle nyere nettlesere. I læringsplattformen vi bruker Itslearning er det ofte kluss når et dokument skal åpnest i tilhørende Office-program.
- Flere muligheter for navigering - valg, slik vi er vant med fra Internettbruk enten det er via menyer, eller klikkbare felt.
- Flere muligheter for å friske opp en presentasjon. Et profft verktøy.

Ulemper med Flash
- Et nytt program å lære seg - det kan være bratt startkurve
- Kostnad med innkjøp- selv om skolelisenser gjør det overkommelig
- Står ekstrainnsatsen i stil med et økt læringsutbytte?

Siden flashformatet er så populært har det dukket opp andre måter å lage seg slike presentasjoner på uten å bruke Adobe-Flash. Det enkleste er en "Export to Flash" variant som noen programmer har. OpenOffice.Org sin Presenter har en slik eksportmulighet som åpner nye muligheter for nettbruk. Lyst til å sjekke? Velg "Fil / Eksporter / Filtype - og Macromedia Flash (SWF) og Lagre". Macromedia ble kjøpt opp av Adobe for et godt år eller to siden.
Alternative program som installeres på PC-en finnes det noen av. For Linux er Salasaga ett alternativ. Foreløpig i alfautgava. Dette programmet har jeg testet og laget en forklaring med. Norske tegn ser ikke ut til å fungerere Klikk her.
En siste mulighet som jeg så vidt har sett på er nettbasert med Java og AJAX i bunn. Klikk her.

DA står det igjen å se på mandag om arbeidet med Salasaga gjør at de fleste eleven får til det å lage en kartfil. PS - Jeg er fullt klar over at Camtasia finnes men pr i dag er det et kjøpealternativ etter en 30-dagers testperiode.