mandag 14. februar 2011

Refleksjonsnotat 2 - UIS kurs Lær å lære

Undervisningen er et krysningspunkt mellom elev, ny kunnskap og den som tilrettelegger og sitter med kunnskapen. I kurset ” lær å lære” får jeg stadig en påminnelse om de prosessene som må til får å komme i posisjon til å lære noe mer. Det er kjekt å merke at når det er nysgjerrighet kommer begreper og ny kunnskap på plass hos meg selv.

Neste trinn i kurset blir å planlegge to undervisningstema og gjøre seg bruk av kunnskap om elevers læringsstrategier. Forfatterne Elstad og Turmo 2008 sier elevenes læringsstrategier er sammensatt. Å bryte ned enkeltdelene i strategiene viser at kunnskap om læringen er sammensatt og for en stor del veves inn i hverandre. Her er kunnskap og ferdigheter med, likeså elevens motivasjon og elevens evne til selvregulering i læringsarbeidet. Tilsist og gjerne like viktig som de andre delene av strategibegrepet er elevens evne til å se seg selv i læringsarbeidet; hva har jeg lært og hva må jeg gjøre for å tilegne meg mer kunnskap og ferdigheter.

I en klasse spurte jeg elevene om hva de mente en god lærer var. Det overrasket meg da de svarte ”det er den læreren som kan se den enkelte av oss”. Elevene sa med klare ord at i læringsarbeidet ville de ha en lærer som så over brillekanten. I arbeidet med dette kurset og i arbeidet med den siste oppgaven blir det et moment som må ligge i bunn. I de to undervisningsplanene som skal settes opp til den siste innleveringen er det nødvendig å ha et grunnlag. I eget fag - naturfag har jeg allerede noe kjennskap til elevenes bakgrunn. De har svart på et spørreskjema om hvordan de lærer best. Svarene deler seg i to tydelige grupper der den ene gruppe sier de lærer best om lærer spiller en hovedrolle i tilretteleggingen av undervisningen i faget. Den andre gruppen har best utbytte av gode planer i faget og mange elevaktive arbeidsmetoder. De siste opplever mestring når fagstoffet er presentert og mye av tiden settes av til å følge oppgaver i periodeplaner. Min tanke nå er at elevene her viser de er ulike i hvordan de behersker selvregulert læring. Uansett måte å tilegne seg nytt lærestoff på vil mer kunnskap om læringsstrategier bli til hjelp for elevene.

I arbeidet med to planer for eget fag vil jeg være bevisst på å ta med flere måter elevene kan jobbe med faget på. Ved å velge ut en eller flere gode strategier knyttet til temaet vi skal ha ønsker jeg å undersøke om det påvirker læringsarbeidet. Det vil være lurt å velge seg ut metode etter hvilken fase læringsarbeidet er i enten det er før, under eller etter selve læringsarbeidet. Om arbeidet er vellykket eller ikke vil avhenge av den mestring de får i temaet og om de har lært en eller flere måter å angripe ny kunnskap på.


Referanse: Eyvind Elstad og Are Turmo: Læringsstrategier. Søkelys på lærerens praksis. Universitetsforlaget 2008