Hvordan blir framtiden ? - TED talks

Med nettet tilgjengelig er det mange ressurser som kan gi , sagt med det litt ubestemmelige ordet "påfyll" i arbeidssituasjon. Selv om lærere nok ikke er i målgruppe en for videosnuttene til TED -talks er det mye å ta med seg. En ble referet til i matereiellet i kurset i RFK med skoleledere og IKT om storytelling. anbefales! Noen eksempel:

Hvordan vi må tenke nytt for å møte framtiden - et praktisk eksempel
http://www.ted.com/talks/robert_full_learning_from_the_gecko_s_tail.html

Framtidsutsikter
http://www.ted.com/talks/pete_alcorn_s_vision_of_a_better_world.html

Robert Kurtzweil annonserer "singularity universitet" og viser til hvordan utviklingen på mange felt er svært forutsigbar.

Ken Robinson sier at skoler dreper kreativiteten http://www.ted.com/talks/lang/nor/ken_robinson_says_schools_kill_creativity.html

Oppfølger - Gutter - spill og IKT

ITU er en viktig stemme i skolens IKT- satsning og arbeider målrettet for å analyserer og gi gode faglige råd om IKT-bruk i skolen. Satsningen Lærende nettverk er ett av områden ITU har engasjert seg i og nå avslutter.

Siden det ble et innlegg om gutter og deres ståsted i forhold til IKT har ITU en aktuell artikkel om nettopp det. Gutter har sine digitale ferdigheter knyttet til spill framfor jenters tydelig bedre motivasjon for å skrive og bruke IKT til verktøy for det. I serien "Forskning viser" er headingen til ITU: Kan gutter bli mer engasjerte i skolen hvis IKT brukes kreativt? Hvordan kan skolen fange opp og inkludere jenters ofte tause kunnskap om IKT i undervisningen?

Det er en vanlig erfaring at mange gutter er gode rent teknisk på PCen. Jentene kommer sterkt etter og er stadig sikrere på bruke av utstyret. Men jenter er tydeligvis mer fokusert på bruken og nytten av sin PC. Og gjerne i de fleste tilfeller lettere å pense inn på skolearbeidet. ITU foreslår ulik medisin til gutter og jenter for å øke nytten av den økte IKT-satsningen i skolen.

I klasserommet er mine erfaringer at gutter ofte kan vise og forklare hvordan noe er på PC-en , mens det er jenter som kan vise fram hvordan de har løst en oppgave i faget jeg har. Til neste skoleår er det obligatorsk med PC for alle tre trinn i videregående skole. Det blir vitig med et stort reportoar av oppgaver og gode måter å fremme læring på med IKT for alle.

Web 2.0 og skolen

I kurset innen Rogaland fylkeskommune er en oppgave å jobbe med en artikkel av Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul. Jeg får et bestemt inntrykk av at forfatterene kjenner godt til ungdoms bruk og vaner innen IKT. I dag er det uvanlig at ungdom ikke bruker Facebook og MySpace. De tar lett til seg nye medier og bruker dem for å orientere seg sosialt og holde en kjapp kontakt med andre. I det hele er det også slik jeg har oppfattet dagens ungdom.
Det er ett punkt jeg mener artikkelforfatterene ikke har belyst grundig nok; gutters tidsbruk til pc-aktiviteter og hva de holder på med. Mitt inntrykk er at mange gutter er et hestehode foran jenter i tidsbruken på pc. Og det er ikke sosiale nettsteder som er det store. Innfallsporten for guttene er spill. Fra de er fem år. Og noen jenter henger med selvsagt men det er guttene som er mest på. Spillene er i starten enkeltmannspill og etterhvert ulike "multiplayer" spill. Her er det et utall at varianter som CS, Operation Flaspoint, Civilization, RUNE, og WoW. Guttene treffes i helger og spiller sammen og har store treff med gjerne et par hundre spillere i de større lokale samlingene. Spill holder guttene på med til de i allefall er 30 år og fortsatt synes det er gøy.
Er det noe her skolen kan ta med seg? Guttene lærer seg sosialt samspill på en annen måte enn ved nettsamfunn. Det er mer lagbasert og gruppebasert og resultatorientert. Gutter trigges av handling og ting som skjer i spillene. Og det er en arena der de skaffer seg helt nye kontakter med samme interesser som dem selv. Ofte fra andre steder i landet. Det er nok noe her som gjør at skole ikke alltid fenger gutter. Det trauste og målrettede skolearbeidet er det mange gutter som ikke får et tak på. Og har lett for å finne andre ting å sysle med når læreren kommer inn i klasserommet. Alvoret er forskjellen mellom gutter og jenters prestasjoner i videregående skole. I de fleste fag er jenter i snitt bedre. Vi må gjerne over på en mer aktivitetsorientert undervisning med et klart fokus på elevaktiviter og bruk av IKT for å treffe guttene?

Hva sitter igjen etter tre år med lærende nettverk?

Spørsmålet kom fra rektor i dag. Min erfaring fra lærende nettverk startet i januar 2008 , litt over ett år siden. Ganske fersk ble jeg en vikar for en kollega. Det var 10 - 12 andre deltakerere som var på vei til IKT-messen BETT i London. Vi fant fort tonen og det gikk ikke lenge før jeg var tatt godt i laget. Deltakerne var rektorer og IKT ansvarlige på fem grunnskoler i distriket og to videregående skoler. Messen var en åpen dør for ny kunnskap om læring og bruk av IKT i skoleverket. En virkelig god start! Gjennom seks samlinger på noe over ett år har jeg blitt kjent med ressurspersoner på andre skoler, hver med sin innfalsvinkel til å drive god pedagogikk med IKT-bruk. Ingen tvil om at den direkte kontakten som hver enkelt av oss har fått setter tankene i sving og gir ideeer til egen skole.
I løpet av vinteren hadde nettverket en kursrekke for egne lærere. På den måten har kunnskap om emner blitt spredd til de andre skolene.
Nettverksbygging er et moteord blitt og gjør at hver enkelt av oss vokser. Ved deling av erfaring og kunnskap ved å ha foredrag for hverandre sist i samlingen i januar blir vi kjent med hvor skole trykker og får kunnskap om videre utvikling på hver skole.
Hva med framtiden? Det er enighet blandt deltakerne om å holde kontakten etter at nettverket er ferdig. Det er et godt tegn! Å lykkes videre blir avhengig av at vi kan bidra i utviklingen på hver enkelt skole med satsningen på IKT. I Rogaland fylkeskommune arbeides det for en systematisk bruk og implementering av IKT. Det gjelder økte digitale ferdigheter for elever og lærere, økt bruk av digitale læringsressurser og økt produksjon av digitale og gratis læringsressurser. Gjennom lærende nettverk har vi alle fått en god anledning til å; la meg bruke begrepet " kikke inn i den digitale framtiden " for på den måten å bidra på hver vår skole med kunnskap og ideer for en bedre skole.

Den nye skolelederen

Det er få yrker som er så til de grader regulert av krav og forventninger og likevel utfordrende som en skoleleders jobb. Utdanningsdirektoratet har nå lyst ut et anbud for institusjoner som kan påta seg skoleringsjobben nasjonalt for nye rektorer i grunnutdanningen. Arne Krokan oppsummererer og reflekterer i sin blogg. For oss med lederansvar er det noen tanker som dukker opp:
Første tanke er at det er en utrolig mengde punkt for en og samme jobb. Hadde det vært 10 personer som kunne hver for seg dekke ett område, ja da...
Andre tanke er at mye av "opplistingen" virket kjent. Kan det være erfaringen fra noen år på en kontorstol sammen med lærere og elever? Kan det være et BI kurs for et par tre år tilbake for skoleledere i Rogaland? Jeg fulgte hele ledergruppen fra skolen på en minimaster som var et konsentrat av forelesninger og arbeide knyttet til en generell kompetanseheving av skoleledere i Rogaland fylkeskommune. Mye faktakunnskap og forståelse for lederansvar i offentlig etat ble innprentet og presentert der.
Tredje tanke er som og Arne Krokan nevner at den digitale dimensjon i en lederjobb er fraværende! Det er nesten utrolig. Mange beskrivende ord som målstyring, oppfølging, holdningsskapene og et indirekte nyskapende innstilling til pedagogikk setter meg ikke i det hele tatt på sporet av hvilken vekt "rektorskole" skal legge på innføringen av og viderutvikling av digital kompetanse og alminnelig bruk av digitale verktøy i alle fag for våre elever. Skal utvikling av dette feltet skje må etter mitt skjønn en rektor være en pådriver og entusiast for å skape den skolen samfunnet og samfunnsutviklingen trenger. En status på hvordan skolen har nådd de målsetninger som ble satt i 2004 i Program for digital kompetanse er greitt listet opp i en rapport fra Abelia. Likefullt er det å være en skoleleder en som mestrer balansen på alle viktige områder. Flere andre land har gode erfaringer med sine lederprogram i så måte.

Nyheter og media

En sjelden anledning til å se hvordan media og aviser søker opp og bruker informasjon kom i dag. En riksnyhet med drama og tragedie på Klepp kom svært nær med et stort synlig oppbud av politi med vester og nødvendig utstyr for situasjonen. Nå på kvelden er det hele avklart og det hele fikk en avslutning. Avisene har nok mer stoff i morgen. To ungdommer i huset ser på dette fra stuevinduet og et kamera kommer fram. Ikke lenge etter har NRK et bilde i sin redaksjon og flere sendes på eposten. Dagbladet og Aftenbladet fikk sitt og noen telefoner har det også vært med journalister. At menigmann bidrar i nyhetsbildet er tydelig og mange steder er det blogger og nyhetsfora som er den raskeste og mest oppdaterte kilden for ferske nyheter. Mediabedriftene har foreløpig apparatet bak seg, men vil det skje at folket med Internett i ryggen kommer til å snu på dette med det første? I denne saken var det suverent best dekning og oversikt med flere kilder fra media.
En annen erfaring i dag er den raske indekseringen søkemotorene står for. Innen en halv time - kanskje kortere er NRK sin artikkel om saken i dag på tredjeplass med et par "sponsored links" regner jeg med på toppen. Dette burde være et klart bevis for at bruk av søkemotorer gir det absolutt siste om en bestemt sak.