Undervisningen er et krysningspunkt mellom elev, ny kunnskap og den som tilrettelegger og sitter med kunnskapen. I kurset ” lær å lære” får jeg stadig en påminnelse om de prosessene som må til får å komme i posisjon til å lære noe mer. Det er kjekt å merke at når det er nysgjerrighet kommer begreper og ny kunnskap på plass hos meg selv.
Neste trinn i kurset blir å planlegge to undervisningstema og gjøre seg bruk av kunnskap om elevers læringsstrategier. Forfatterne Elstad og Turmo 2008 sier elevenes læringsstrategier er sammensatt. Å bryte ned enkeltdelene i strategiene viser at kunnskap om læringen er sammensatt og for en stor del veves inn i hverandre. Her er kunnskap og ferdigheter med, likeså elevens motivasjon og elevens evne til selvregulering i læringsarbeidet. Tilsist og gjerne like viktig som de andre delene av strategibegrepet er elevens evne til å se seg selv i læringsarbeidet; hva har jeg lært og hva må jeg gjøre for å tilegne meg mer kunnskap og ferdigheter.
I en klasse spurte jeg elevene om hva de mente en god lærer var. Det overrasket meg da de svarte ”det er den læreren som kan se den enkelte av oss”. Elevene sa med klare ord at i læringsarbeidet ville de ha en lærer som så over brillekanten. I arbeidet med dette kurset og i arbeidet med den siste oppgaven blir det et moment som må ligge i bunn. I de to undervisningsplanene som skal settes opp til den siste innleveringen er det nødvendig å ha et grunnlag. I eget fag - naturfag har jeg allerede noe kjennskap til elevenes bakgrunn. De har svart på et spørreskjema om hvordan de lærer best. Svarene deler seg i to tydelige grupper der den ene gruppe sier de lærer best om lærer spiller en hovedrolle i tilretteleggingen av undervisningen i faget. Den andre gruppen har best utbytte av gode planer i faget og mange elevaktive arbeidsmetoder. De siste opplever mestring når fagstoffet er presentert og mye av tiden settes av til å følge oppgaver i periodeplaner. Min tanke nå er at elevene her viser de er ulike i hvordan de behersker selvregulert læring. Uansett måte å tilegne seg nytt lærestoff på vil mer kunnskap om læringsstrategier bli til hjelp for elevene.
I arbeidet med to planer for eget fag vil jeg være bevisst på å ta med flere måter elevene kan jobbe med faget på. Ved å velge ut en eller flere gode strategier knyttet til temaet vi skal ha ønsker jeg å undersøke om det påvirker læringsarbeidet. Det vil være lurt å velge seg ut metode etter hvilken fase læringsarbeidet er i enten det er før, under eller etter selve læringsarbeidet. Om arbeidet er vellykket eller ikke vil avhenge av den mestring de får i temaet og om de har lært en eller flere måter å angripe ny kunnskap på.
Referanse: Eyvind Elstad og Are Turmo: Læringsstrategier. Søkelys på lærerens praksis. Universitetsforlaget 2008
mandag 14. februar 2011
mandag 31. januar 2011
Lær å lese - notat 1
Refleksjonsnotat kurs UIS ”Lære å lese ” våren 2011
Motivasjon er viktig for gjennomføring av alt læringsarbeid. Hvordan kan mer kunnskap innen et område komme til nytte? For ett år siden fikk jeg anledning til å bli med på Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune sitt kurs på UIS for å analysere karakterstatistikker og resultater fra elevundersøkelsen. Innholdet spente fra ren statistikk kjennskap til temaet hvordan læring skjer hos den enkelte elev. Og hele tiden: Hvordan kan vi som skole og meg selv som lærer ved bruk av analyse og kjennskap til læringsarbeidet den enkelte elev står sørge for et godt læringsutbytte?
Kurset ” Lære å lese” setter læringsarbeidet i system. De ulike sidene ved det å tilegne seg ny kunnskap blir brutt ned i enkeltdeler og analysert. Litt gjøres av en foreleser, men mest gjennom konkrete arbeidsoppgaver og diskusjoner oss deltakere i mellom. Styringen av gjennomgangen av nytt stoff er i full regi av våre lærere på kurset. Vi er blitt utfordret på flere områder de tre gangen vi har hatt samlinger så langt. Når vi blir møtt med begreper som ”systemet, metakognisjon, strategisk læring og planleggingsdokumenter i læringsarbeidet” går kurset rett inn i kjernen av det som er kjente faktorer som fremmer god læring for eleven. Bare det å definere begrepet ”metakognisjon” når det var samlet vel 30 deltakere med ulik bakgrunn fra skoleverket var en overraskende prosess. Læringseffekten hos oss lå i at vi sammen etablerte en felles plattform med god instruktørhjelp for begrepsforståelsen.
En faktor som tydelig fremmer læringen for oss deltakere er den bevisste bruken av ulike metoder for å nå læringsmålene for hver samling. Vi er kjent med at målstyrt læring med nedbrutte læreplanmål og konkretisert i kompetansemål er viktig for å fremme selvregulert læring. Ved å legge fram et tydelig planverk, planer for økten der vi selv kan sjekke framdrift i faget og få en pekepinn på den måloppnåelse vi sitter igjen med gjør at vi blir mer selvstendige i forhold til læringen. Boka ”Effektiv planlegging og vurdering” – Fjørtoft 2009 gir en grundig gjennomgang av planleggingsverktøy for læringsarbeidet og viktigheten av å ha gode rutiner i læringsarbeidet. Med stor og variert bruk av relevante arbeidsmetoder i løpet av undervisningstimene får vi øynene opp for den betydningen det har å være bevisst på dette.
I neste omgang skal ny kunnskap om læringsarbeidet praktiseres i våre egne fag på skolen. På noen felt er det naturlig med endringer. Å sette opp planer med som gir framdrift for elever som går for egen maskin og gi utfordringer for elever som trenger det i faget og få faguttrykk presentert på en alternativ måte. I forhold til å analysere egne skoledata er læringsteorien på dette området tydelig og viser til områder og tiltak som fremmer læring. Disse områdene er det viktig å avklare på skolenivå. Med gode tiltak vil alle elever tjene på endringer her.
Motivasjon er viktig for gjennomføring av alt læringsarbeid. Hvordan kan mer kunnskap innen et område komme til nytte? For ett år siden fikk jeg anledning til å bli med på Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune sitt kurs på UIS for å analysere karakterstatistikker og resultater fra elevundersøkelsen. Innholdet spente fra ren statistikk kjennskap til temaet hvordan læring skjer hos den enkelte elev. Og hele tiden: Hvordan kan vi som skole og meg selv som lærer ved bruk av analyse og kjennskap til læringsarbeidet den enkelte elev står sørge for et godt læringsutbytte?
Kurset ” Lære å lese” setter læringsarbeidet i system. De ulike sidene ved det å tilegne seg ny kunnskap blir brutt ned i enkeltdeler og analysert. Litt gjøres av en foreleser, men mest gjennom konkrete arbeidsoppgaver og diskusjoner oss deltakere i mellom. Styringen av gjennomgangen av nytt stoff er i full regi av våre lærere på kurset. Vi er blitt utfordret på flere områder de tre gangen vi har hatt samlinger så langt. Når vi blir møtt med begreper som ”systemet, metakognisjon, strategisk læring og planleggingsdokumenter i læringsarbeidet” går kurset rett inn i kjernen av det som er kjente faktorer som fremmer god læring for eleven. Bare det å definere begrepet ”metakognisjon” når det var samlet vel 30 deltakere med ulik bakgrunn fra skoleverket var en overraskende prosess. Læringseffekten hos oss lå i at vi sammen etablerte en felles plattform med god instruktørhjelp for begrepsforståelsen.
En faktor som tydelig fremmer læringen for oss deltakere er den bevisste bruken av ulike metoder for å nå læringsmålene for hver samling. Vi er kjent med at målstyrt læring med nedbrutte læreplanmål og konkretisert i kompetansemål er viktig for å fremme selvregulert læring. Ved å legge fram et tydelig planverk, planer for økten der vi selv kan sjekke framdrift i faget og få en pekepinn på den måloppnåelse vi sitter igjen med gjør at vi blir mer selvstendige i forhold til læringen. Boka ”Effektiv planlegging og vurdering” – Fjørtoft 2009 gir en grundig gjennomgang av planleggingsverktøy for læringsarbeidet og viktigheten av å ha gode rutiner i læringsarbeidet. Med stor og variert bruk av relevante arbeidsmetoder i løpet av undervisningstimene får vi øynene opp for den betydningen det har å være bevisst på dette.
I neste omgang skal ny kunnskap om læringsarbeidet praktiseres i våre egne fag på skolen. På noen felt er det naturlig med endringer. Å sette opp planer med som gir framdrift for elever som går for egen maskin og gi utfordringer for elever som trenger det i faget og få faguttrykk presentert på en alternativ måte. I forhold til å analysere egne skoledata er læringsteorien på dette området tydelig og viser til områder og tiltak som fremmer læring. Disse områdene er det viktig å avklare på skolenivå. Med gode tiltak vil alle elever tjene på endringer her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)